Måka: A Day in the Life på Aker Brygge

Det smalt i panna og alt ble mørkt.

Skutt! tenkte jeg, og kunne kjenne at det – blod, hjernemasse? rant seigt nedover ansiktet. Synet var borte. Jeg kunne fremdeles tenke, men hvor lenge? Hvem hadde skutt, og hvorfor? Ingen smerter. Alt var for seint nå.

Tidligere på dagen hadde jeg sikret enda en direktør her på Aker Brygge som kunde og nå hadde vi alle de ti største firmaene i Norge i porteføljen. Dermed hadde konkurrenten ingen av dem. Dette var en sensasjonelt varm dag i april, og jeg ringte kontoret på Bryn og sa at nå ga vi faen i jobben og tok en fest på brygga. De hadde kommet og vi hadde skålet og skrålet i fine dresser og feite solbriller. Vi må ha vært et ufyselig skue for de andre gjestene. Eller kanskje ikke. De fleste av dem så ganske ufyselige ut sjøl. Livet gikk visst på skinner for de fleste av oss. Den eneste bekymringen min var bilen. Jeg hadde hatt liten tid til møtet og husket ikke hvor jeg parkerte. En svart Audi i parkeringshuset på Aker Brygge uten koordinater? Nåla og høystakken var bare fornavnet, hehe. Drit i det. Jeg hadde fått det til! Jeg var Gud!

Men nå var jeg altså skutt og ventet rolig på at tankene skulle stoppe opp. Det gikk et sekund før noen begynte å le. -Å se på han a! Å Fy Faen! Måker!

En måke hadde fått inn en fulltreffer midt i panna like over midtstolpen på mine RayBan Wayfarer og rikosjert nedover ansiktet og brystet. Jeg reiv av meg brillene og grov møkka ut av øynene -Det må ha vært en jævla Pegasus! sa jeg og myste på medarbeiderne mine gjennom gjørma – de holdt på å forgå av latter. -Her må det vaskes, be right back, sa jeg kjekt. De slutta ikke å le, men jeg var ikke slått. Dette var jo pokkerimeg min dag!

Rystet, men innstilt på å få til dette, gikk jeg inn på toalettet og det var en lettelse bare å få lukket døra mot latteren der ute. Krana var litt vrien så jeg måtte bruke makt, og plutselig kom det masse vann og traff meg rett i skrittet. Jeg myste i speilet og så et ansikt fra en splatterfilm med en brei stripe dritt ned til beltet. Nedenfor var det vått.

Men jeg fikk nå vaska ansiktet og tørka av skjorta på et vis og gikk ut igjen med jakka i hånda foran den våte buksa. Det må ha vært omtrendt 1000 mennesker der ute, og de fleste så ut til å ha gledet seg til at jeg kom ut igjen. De pekte og lo. Heldigvis hadde jeg de nyvaska Wayfarerne foran øya og en stor seddel i hånda. -Jeg tar neste runde, sa jeg til bordet og vifta med seddelen. Men akkurat da kom et voldsomt vindkast og reiv lappen ut av hånda og fløy den langt ut av syne ut over Oslofjorden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *