Krokodiller

29 Mar 2015

-You did the Jesus act! You walked on the water! ropte Peter, den australske hjelpearbeideren, uten å vise hverken meg eller hr. J særlig respekt.  

Han hadde nettopp sett meg fare med umenneskelig hastighet tvers over en elv i Etiopia. Jeg kunne ikke forklare hvordan jeg gjorde det. Men jeg visste hvorfor.

Krokodiller har vært på jorda i nær 100 millioner år. Det er nær 100 millioner år før menneskene kom. At de har klart seg så lenge skyldes at de er svært effektive - og dermed fryktede - rovdyr. De første menneskene hadde hardkodet krokodilleskrekk inn i reptilhjernen lenge før det det var mennesker til, for å si det slik. Og slikt blir ikke borte.  

Nord-Etiopia er et kjerneområde for Nilkrokodiller. Jeg var blitt underholdt av australiere med krokodillehistorier denne kvelden. 

Australierne hadde tatt sjansen på å kjøre egen bil. En Landcruiser pickup, proppet til ripa med godsaker. -Anyone for strawberries and cream? Can you get us some cans, Olaf? spurte Peter og pekte mot bilen på den andre siden av elva. OK! Selvsagt! You bet!

Jeg gikk ned mot bilen i egne tanker og gyste over krokodillehistoriene. Helt i vannkanten, en meter fra meg så jeg den med ett: En krokodille litt større enn en VW Transporter (lang modell). Den hevet snuten opp av vannet og hvesssste! Og da gikk lyset. 

-Running faster than Carl Lewis was very, very impressive, Olaf! fortsatte Peter når jeg vel var tilbake ved bålet etter en tid. -But doing it over water without getting wet is simply too much! Han syntes visst dette var artig.

Jeg sa ingenting. Jeg hadde overhode ingen peiling på hva som hadde foregått fra krokodilla hveste til jeg stod på tørt land 100 meter borte. 

Seinere kom jeg til at hvesingen var en advarsel om å komme meg vekk. Det som utpreger et krokodilleangrep er ikke hvesing i forkant. Tvert imot. Det kjennetegnes av total overraskelse og enorm fart og kraft og er over i løpet av et halvt sekund eller to. 

Krokodilla må ha vært mett. Eller kanskje den tenkte at Peter var mye fetere og finere enn meg? 

Noen år etter opplevde jeg en krokodillesituasjon i Norge, og fikk gjort meg ytterligere noen tanker rundt dette med hardkoding av krokodilleskrekk.

Jeg og katta lå i sofaen og leste og koste oss. Min datter hadde fått en badekrokodille, og bar den stolt inn ihuset: 2 meter lang og ferdig blåst opp.

-Disneykrokodille, tenkte jeg. -Nei i Etiopia var det...  Men katta tenkte annerledes. Hun forsvant i en sky av piss og dritt og satt plutselig øverst på bokhylla! Jeg nikket anerkjennende. Been there, done that! Katta ble sittende der oppe hele dagen.

 

Nå er det heldigvis slik at tanken kan vinne over instinktene. For katter også. Plastkrokodilla ble etterlatt i stua over natta, og neste morgen var den helt flat. Punktert på 1000 steder av en forbannet katt med klørne ute.