Måken

29 Mar 2015

Det smalt i panna og alt ble mørkt.

Skutt! tenkte jeg, og kunne kjenne at det - blod, hjernemasse? rant seigt nedover ansiktet. Synet var borte. Jeg kunne fremdeles tenke, men hvor lenge? Hvem hadde skutt, og hvorfor? Ingen smerter. Alt var for seint nå.

Her på Aker Brygge hadde jeg tidligere på dagen sikret enda en direktør som kunde og nå hadde vi alle de ti største firmaene i Norge i porteføljen. Konkurrenten hadde ingen av dem, og dermed var det 10-0. Total utklassing, og det var faenimeg ikke så mange andre enn meg og mine i Analyse å takke!

Dette var en sensasjonelt varm dag i april, og jeg ringte kontoret og sa at nå ga vi blanke i jobben og tok en fest på Brygga. Jeg hadde satt sammen et team med medievitere fra universiteter både her og der, en tidligere McKinsey og en som hadde jobbet for Microsoft i USA. Så OK, kanskje jeg hadde et godt team, men det var mitt team! Nå var de her og vi hadde skålet og skrålet i fine dresser og feite solbriller. Vi må ha vært et ufyselig skue for de andre gjestene. Eller kanskje ikke. De ligna oss. Livet gikk visst på skinner for de fleste.

Og når du lener deg tilbake og tar en sutt av ølen på Aker Brygge og vet at du er Gud... Pang!

Nå var jeg skutt. Jeg satt alldeles stille og ventet på at tankene skulle slutte.

Det gikk et sekund før noen begynte å le. -Å se på han a! Å Fy Faen! Måker!

En måke hadde fått inn en fulltreffer i panna like over midtstolpen på mine RayBan Wayfarer og dritten hadde rikosjert nedover ansiktet og brystet. Jeg reiv av meg brillene og grov møkka ut av øynene -Det må ha vært en jævla Pegasus! sa jeg og myste mot medarbeiderne mine gjennom gjørma. De holdt på å forgå av latter.

-Her må det vaskes, be right back, sa jeg kjekt. De slutta ikke å le, men jeg var ikke slått. Dette var jo pokkerimeg min dag!

Rystet, men innstilt på å få til dette, gikk jeg inn på toalettet og fikk lukket døra mot latteren der ute. Krana var litt vrien så jeg måtte bruke makt, og plutselig kom det masse vann i vasken, spruta over og traff meg rett i skrittet. Jeg myste i speilet og så et ansikt fra en splatterfilm med en brei stripe dritt ned til beltet. Nedenfor var det vått.

Men jeg fikk da vaska ansiktet og tørka av skjorta på et vis og gikk ut igjen med jakka i hånda foran den våte buksa. Det må ha vært drøyt 1000 mennesker der ute, og de fleste så ut til å ha gledet seg til at jeg kom ut igjen. De pekte og lo. Heldigvis hadde jeg de nyvaska Wayfarerne på plass og en stor seddel i hånda. -Jeg tar neste runde, sa jeg kjekt til bordet og vifta med seddelen. Men akkurat da kom en kraftig vårvind og reiv 500-lappen ut av hånda og fløy den langt, langt ut over Oslofjorden og til sist av syne...